Frastjålet livet

av Kristine Edvardsen

Foto: Åsmund Mjåland
Foto: Åsmund Mjåland

Dette er Hashem Azzeh. Han er en voksen mann som bor i Hebron sammen med sine barn og familie. Det er derimot mye som skiller Hashem fra andre menn på hans alder rundt om i verden.

Foto: Hadas Parush
Foto: Hadas Parush

Dette er Baruch Marzel. Han er også far til flere barn og bosatt i Hebron. Faktisk er han Hashems nærmeste nabo. Og med dette er det mye som skiller også han fra andre mennesker.

Ut ifra bildene kan man allerede gjette seg frem til hva dette skal handle om – man ser tross alt på en palestiner og en jøde. Selv med Marzels kjente (og kanskje noe fryktinngytende?) navn lett tilgjengelig i minnet, var det imidlertid ingenting som kunne ha forberedt meg på det møtet vi på søndag hadde med Hashem Azzeh i Hebron.

Det var en veltalende, høflig og ydmyk mann som møtte oss i H1-området denne lyse ettermiddagen i urolige Hebron. Han var samlet og konsis i måten han fremla saken sin på. Kanskje var det nettopp hans fremtoning som gjorde slik at historien hans gjorde desto større inntrykk på oss? Han, på sin noe resignerte måte, fortalte om livet som palestiner i Hebron – denne byen som sakte, men sikkert, tilsynelatende drukner mer og mer i koloniseringen som foregår midt i bykjernen. I denne byen hvor våre egne norske myndigheter har observatører, men likevel leser og arkiverer deres rapporter om overgrep uten å gjøre noe nevneverdig med saken. Mister de ikke nattesøvnen engang? Å skulle få sove etter å ha hørt Hashems historie viste seg definitivt vanskelig for hver og en av oss her nede etter denne dagen.

Hashem begynte å fortelle om livet med en av Vestbreddens mest ekstreme bosettere som nabo. Han fortalte om hvordan bosetterne gjentatte ganger har forgiftet drikkevannet deres, ødelagt møblene deres, knust vannrørene, slått Hashem med geværkolbene sine, dyttet han ned trappen og slått inn tennene hans. De har også gjort slik at han har mistet jobben sin – ikke bare fordi de har ødelagt olivenlunden hans, men også fordi han må se seg nødt til å bli hjemme for å beskytte kona og barnene sine.

Lamslått av historien hans fomlet jeg frem båndopptakeren på mobilen min midt i fortellingen, i frykt for ikke å få med meg alt. Lite visste jeg om hva som skulle komme. Det er en historie jeg synes er vanvittig vanskelig å gjengi, da den gikk så inn på meg og alle som hørte den. Likevel må jeg prøve.

Den første setningen på lydopptaket går som følger:

“The first time she had been pregnant for three months, they came and beat her and she lost her pregnancy.”

Hashem og hans kone Nisreen ventet sitt første barn. Hun var gravid i tredje måned da de ekstreme bosetterne angrep henne. De slo henne i magen. Gjentatte ganger. Helt til Nisreen og Hashems ufødte barn var dødt.

Nisreen ble derimot gravid på nytt. Men denne gangen overfalt og angrep de henne i fjerde måned. Slo og slo. Helt til også dette barnet var dødt.

To barn ble frastjålet sitt liv og sin sjanse her i verden.
To barn – døde, borte.
To barn som aldri vil få smake på luften og atmosfæren i sin dystre, men vakre hjemby, Hebron.

Advertisements
Frastjålet livet

One thought on “Frastjålet livet

  1. Lisbeth Reed says:

    Tusen takk for bloggen, alle dere som skriver her. Det er fint, og opprørende, å få følge reisen deres. Vi trenger å komme så tett på det som skjer.
    Ønsker dere alt godt på reisen videre!
    Vennlig hilsen
    Lisbeth Reed

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s