Skrevet av
Dennis B. Torkelsen, Fylkesleder i AUF i Vest-Agder
Elida Kalvik, fylkesstyremedlem i Vest-Agder SU
Fra 30. juli til 10. august var vi sammen med flere ungdommer i Palestina og lærte om okkupasjonen. Det har vært vår største og beste, men også verste opplevelse. Vi har følt optimisme det ene øyeblikket, og vært knust og nedbrutt i det neste. Å høre at uskyldige mennesker blir pisset på av israelske bosettere, eller at små barn blir trakassert på vei til skolen av soldater som beskytter «Midtøstens eneste demokrati», er ikke noe annet enn jævlig. Som om ikke det er ille nok, har vi feige, voksne folk her hjemme i Norge som forsvarer det som skjer. De er medlemmer av MIFF (Med Israel For Fred).
Uthengt av MIFF
MIFF skrev et innlegg på sin nettside 10.08.2016 hvor de gikk til angrep på Kai Steffen Østensens unnskyldning til jødene. I tillegg fikk flere av oss andre også gjennomgå. Kun fordi vi reiste til Palestina og fortalte hva vi så. Halvparten av oss som ble hengt ut har ikke fylt 18 år engang. Dette var vår første tur til Palestina og vi sitter igjen med mange følelser. Sinne, håpløshet, men kanskje størst og viktigst – et brennende engasjement for å redde verden. Men hva skjer når vi prøver å gjøre vår bit av ansvaret? Vi blir hengt ut. Kalt for løgnere. Jødehetsere. I tillegg prøver MIFF å fremstille oss som hjernevasket. Det er rett og slett smålig.

Mange mener det finnes to likeverdige sider av denne okkupasjonen. Det stemmer ikke. Det finnes én veldig sterk militærmakt som undertrykker, ydmyker og okkuperer den andre siden. De sterke begrenser de svakes tilgang til vann, muligheten til å bevege seg fritt og bygge som de vil på egen tomt. Alt dette på en utrolig inhuman måte, der de trakasserer og banker opp flere palestinere hver eneste uke – uansett alder.
Og MIFF, dere kan være så uenige som dere vil, og dere kan benekte fakta om det er målet deres. Men når dere henger ut ungdommer på denne måten, handler det ikke lengre om det å være uenig, men om å kvele rommet for debatt. Dere vil ikke bare være uenig, dere vil skremme oss til taushet for våre meninger. Og dersom vi skriver, håndterer dere det med sponsede artikler hvor personkarakteristikker som løgnere og hetsere dras frem. Kun for at så mange som mulig skal få det med seg. Men vet dere hva? Vi kommer til å skrive mer.
Dyrker okkupasjonen
FN er tydelige på at de israelske bosetningene i Palestina er ulovlige, og de har påpekt dette flere ganger. Med andre ord, MIFF, er det en okkupasjon av noens hjem, i deres land. Det er lov å være uenig, men vi har sett det med egne øyne og vi har tillit til organisasjonene som jobber for å gjøre verden bedre. Hvordan dere vet bedre, vil vi gjerne ha svar på.
Det er egentlig ganske lett å se hva som skjer, om man studerer utviklingen i Midtøstens såkalte demokrati. Det er så systematisk. Samtidig så skjult. Israelske myndigheter styrer det meste av hva som kommer fram i media. Det er utrolig mye vi ikke får høre om. Vår nye venn, Baha, fortalte oss for noen dager siden om en gravid kvinne som hadde kjørt feil og måtte ta en u-sving. Israelske sikkerhetsstyrker på militærcheckpointen fikk mistanke om at dette kunne ”påvirke sikkerheten”. Hun ble derfor skutt og drept på stedet. Det er vanskelig å forstå hvordan en kvinne ville risikert sitt eget barn på den måten, men det klarer da IDF (Israel Defense Force), de israelske sikkerhetsstyrkene, på en fin måte. MIFF, dette er realiteten dere velger å forsvare.

Dere gjemmer dere bak et navn som tilsier at dere ønsker fred. Men det dere egentlig gjør er å splitte det norske synet på en FN-erklært okkupasjon. Og vi skjønner simpelthen ikke hvorfor. Vi skulle stått samlet og sett på apartheidregimet som Israel driver. Vi burde vært i fronten av kampen om et fritt Palestina. Men dere gjøre det vanskelig. Vi hadde ikke klart å sove om vi var klar over at det regimet vi støttet arresterer barn helt ned i 12 års-alderen, dreper uskyldige mennesker og skiller folk på grunn av deres etnisitet.
Bensin på bålet
Dere tror kanskje at dere kaster vann på vår flamme av engasjement, men det er bensinkanna dere holder i. Så lenge det finnes organisasjoner som arbeider mot fredelige løsninger, vil vi ikke gi oss. Vi skal stå på til siste dag. Akkurat som palestinerne har gjort de siste 70 årene. Det er bare å fortsette å kommentere, men vi kommer aldri til å tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.