Der frihet og okkupasjon bor vegg i vegg

Av Elida Kalvik

”Det er viktig å huske at det er alltid to sider av en sak, Elida.” Det var noe av det siste pappa sa til meg før jeg dro til dette omdiskuterte landet. Dette landet som står i stor kontrast til det landet jeg kommer fra. Hvor frihet og okkupasjon bor vegg i vegg. Hvor innbyggere blir undertrykt og trakassert som en del av hverdagen. Jeg skal være helt ærlig med deg pappa, det er vanskelig å se begge sidene av en konflikt som er så urettferdig som den mellom Israel og Palestina.

På flyplassen ble vi hentet av en buss som skulle ta oss med til hotellet i Betlehem. Klokka var ni på kvelden så det var ganske mørkt, men lyst nok til at jeg kunne se hva som var rundt oss. Det var som å kjøre fra flyplassen i Alicante til bestefar sitt hus i Santa Pola. Man skulle tro vi fortsatt var i Europa. Det var ikke før vi passerte Berlinmuren 2.0 at det slo meg hvor vi egentlige hadde kommet til, nemlig Palestina. Vi kjørte forbi et hus hvor det sto et par israelske militærmenn på verandaen. Som om ikke det var sykt nok i seg selv, så bar de på store maskingevær, og jeg kjente at jeg ble skikkelig satt ut. Jeg er fullt klar over at det israelske militæret er bevæpnet og går rundt i gatene, men det å oppleve det på nært hold er virkelig noe helt annet!

Vi har nå vært i Palestina i fire dager og jeg er helt forelska i dette landet. Jeg har aldri møtt noen så imøtekommende og gjestfrie mennesker. Med all den elendigheten palestinerne opplever skulle man ikke tro det var mulig! Flere av guidene våre har fortalt hva det er som holder dem gående – håp. Et håp om at okkupasjonen og undertrykkelsen vil ta slutt og at apartheidregimet faller. Et håp om at folk skal få opp øynene og se hva som virkelig skjer her i dette landet. Slik som i både Tyskland og Sør-Afrika. Jeg vet at mange er uenige i valget av ordet apartheid. Det forstår jeg, for det som skjer i Israel-Palestina er langt verre! Jeg blir ordentlig kvalm av hvordan israelerne behandler palestinerne. Det er direkte diskriminering og avhumanisering. Hva som gjør det enda verre er hvordan den vestlige delen av verden, inkludert Norge, gir bistand til denne ulovlige okkupasjonen. Vi bidrar til at utryddelsen av det palestinske folk fortsetter. Jeg fatter det virkelig ikke! Er det virkelig mulig å være så blind at man forsvarer direkte brudd på grunnleggende menneskerettigheter?