Ondskapens ansikt

Av Kai Steffen Østensen
fylkesleder for AUF i Vest-Agder

Året er 1942. Lisa Braun springer for livet ut av skjulestedet sitt. Hun er i Øst-Berlin. Hun er gravid. Det gjør vondt å springe. Det er tyngre enn vanlig. Beina følger ikke rytmen hun ønsker å springe. Hun løper for to. Det smeller. Hun faller om. Tankene og hodet er omtåket. Alt er uklart. Så slår de. Først med geværkolben, deretter med knyttnevene. I magen. Hun hyler. De ler. Hun gråter. De slår. Soldatene. Ungdommene. Ingen jøde skal føde etterkommere. De skal bort. Renses ut.

– Da hun var gravid i tredje måned, slo de henne i magen. De slo og slo. Så døde det. Barnet vårt. Hun ble gravid igjen. Og i fjerde måned slo de henne på nytt i magen. Min kone ble hardt skadet og barnet mitt døde. Mitt andre barn.

Han ser på oss. Nitten norske mennesker. Ungdomspolitikere, aktivister, barnevernspedagoger, noen SV-ere, ei palestinsk og en bonde. Blikket sluker håpet ut av kroppen min. Magen min skrumpes inn og klumpen smeller tilbake. Skytes inn for femte gang denne dagen. Tårene renner nedover kinnet mitt. Jeg må sette meg. Rett ned på bakken. Hans rolige holdning, klare stemme og motløse vilje til å fortelle hans families historie, slår meg som et slag i ansiktet. Et slag jeg fortjener.

Foto: Åsmund Mjåland
Foto: Åsmund Mjåland

Han ser intenst på meg med et tomt ansikt. Et ansikt som har mistet håpet. Som en slapp ballong, uten luft. Han åpner munnen og setningen som kommer er sjokkerende. Hans to ufødte barn er drept. Det er da jeg faller sammen. De er slått ihjel. Med rå ondskap.

Tårene renner enda. De stopper ikke. Mot meg kommer han. Han som lever i en bunnløs sorg. Hashem Azzeh. I det gråe, tunge ansiktet, under barten, smiler han. Hans lange armer som bare hang der, strekker seg nå rundt meg. Han klemmer til. Og holder tett. Den klemmen kommer jeg aldri til å glemme. Noen gang.

Foto: Morten Ekeland
Foto: Morten Ekeland

Starten

Å engasjere seg har jeg lært er viktig. Mitt engasjement startet på ungdomsskolen, og jeg husker det veldig godt. Da jeg selv ble urettferdig behandlet. Da jeg var mobbeofferet. Ingen gjorde noe og noen måtte si ifra. Det var da jeg bestemte meg for at jeg skulle være han som turte å snakke de stemmeløses sak.

Å bli fysisk tatt på av medelever, kun fordi du er stor. Det føles jævlig. Den daglige klumpen i magen, den slappe ballongen som alltid ligger der. Sprengt i fillebiter. Ja, det var den jeg ville jobbe mot. Urettferdighetens time var omme. Den lille gutten jeg var da, har jeg enda med meg. De følelsene jeg hadde da, føler jeg enda. Men i en helt annen skala, på et helt annet kontinent.

Dette innlegget forteller om oppholdet mitt i Palestina. Jeg har lært mye, mye jeg ikke visste. Nå skal jeg virkelig bruke stemmen. For nesten ingen andre gjør det.

Aldri vært pro

Jeg har aldri i mitt liv som ungdomspolitiker vært radikal i å fremme en politisk sak. Jeg har aldri slått meg i brystkassa for å fortelle andre at de tar feil og at jeg har rett. Jeg har aldri vært pro-Israel eller pro-Palestina.

Jeg har alltid sagt at å være pro er det samme som å være umoden. Man vil nemlig ikke høre på alle parter i en sak.

Pappa har lært meg å høre alles sider for at man skal kunne uttale seg. Man skal se mer enn kun det man tror er riktig. Hver sak har to sider, eller flere. Det har også okkupasjonen i Midtøsten. Okkupasjonen av Palestina. Den har en jævlig side. Og en side som er enda mer jævlig enn den andre. For det er ikke en rett og en gal. Begge er tragiske. Og jeg har ikke sett det før jeg faktisk fikk oppleve det selv.

Foto: Åsmund Mjåland
Foto: Åsmund Mjåland

Jeg er ganske sikker på at du ikke heller er pro det ene eller pro det andre. Folkeskikken slår inn og vi føyer oss til det politikerne på skjermen sier. De har jo valgt å engasjere seg, så de vet nok hva de snakker om. Det var det jeg også tenkte. Og det er den groveste feilen jeg har gjort noen gang. Til og med mitt eget moderparti har skutt skivebom i den politiske føringen av forholdene i Palestina.

Urettferdig

Både jeg og Jorunn har besøkt Sør-Afrika. Jorunn er skoleinspektør, jeg er student. Vi har begge sett at den formelle apartheiden i Afrikas vesten har opphørt. Men vi har også sett hvordan det formelle har blitt det uformelle. Sør-Afrika har tatt et steg frem og to tilbake. De har fjernet merkelappene, men beholdt undertrykkelsen. Israel tok aldri steget frem.

Da jeg møtte MIFF Lister i Farsund to dager før denne okkuperte reisen til det hellige land, fortalte de meg om hvordan Israel ble merket som en stat for apartheid. Shit!, tenkte jeg. Det er sterke ord å bruke, selv for meg som ungdomspolitiker. Lederen av organisasjonen som legitimerer undertrykkelse på det groveste, fortalte meg om utkastelsen av jødene på Gaza-stripen. Jeg gikk fem på. Hun fortalte hvordan de hadde blitt tvunget bort for å gi palestinerne land. Man ville jo ikke skape unødige konflikter.

Foto: Åsmund Mjåland
Foto: Morten Ekeland

Sannheten er en helt annen. Jødene laget selv en avtale med palestinerne, for å kunne gjerde dem inn som en saueflokk. Den sannheten ville jeg ikke fått om jeg ikke hadde reist ned. For du skal være ganske tøff for å tåle sannheten. Det er en sannhet som bærer blod, tårer og skuddsikre vester.

I Israel og Palestina er det Israel som styrer. Man kan si hva man vil. Men det militære regimet, legitimert av politiske og administrative fløyer, pløyer seg gjennom palestinske hjem. Berlinmuren 2.0 er oppe. Den er flyttet fra Europa til Midtøsten. Den deler palestinere fra zionistiske og israelske kolonier. Den deler palestinere fra palestinere. Menn fra koner. Muren setter skillet på frihet. Friheten til å være borger i eget land. Friheten til å leve.

Sannheten

Sannheten er at jødene som en gang ble renset ut av det nazistiske samfunnet, i dag står flere av dem bak den moderne verdens største etniske rensing. En rensing som skjer mens jeg vokser opp. En rensing jeg har sett med mine egne øyner. En rensing vi ikke gjør noe med.

Sannheten er at barn fengsles, kvinner slås og ungdommer trues med voldtekt og elektrosjokk. Sannheten er at ikke bare Hashem Azzehs kone har blitt slått i magen, palestinske damer opplever det hver uke. Sannheten er at koloniene som settes ned er ulovlige.

Foto: Anna Lund Bjørnsen
Foto: Anna Lund Bjørnsen

Sannheten er at palestinerne ikke har rettigheter, mens israelerne kaster seg rundt i dem med glede. Det verste er at det er staten som legger til rette for det. Hver gang bosettere flytter inn i en palestiners hus og får betalt av staten for å bli værende. Hver gang de løfter våpen mot unge gutter som spiller fotball i Hebron, fordi nasjonale lover aksepterer det. Og hver gang de kutter vanntilførselen til palestinske områder, fordi staten systematisk ønsker det. Ja, da ser man hvordan systemet fungerer. Og hvordan det systemet urettferdig ødelegger palestinere.

Sannheten er brutal, og sannheten må frem.

Hvorfor er det sånn? Fordi landet består av palestinere og israelere. Fordi Netanyahu og militæret skal ha kontroll over innbyggere i eget land. Fordi jødene vil ha sin egen stat, og fordi palestinerne er i veien. Fordi vi aldri lærte av historien dagens gjerningsmenn gikk igjennom.

Sannheten er også at noen jøder kjemper for palestinerens rettigheter. At noen jøder blåser det de kan for at ballongen skal løftes. At noen jøder snakker de stemmeløses sak. Men hva hjelper vel det når resten bruker tåregass, nattrazziaer og svære maskingevær som motsvar. Hva hjelper vel å demonstrere med palestinerne, når resten av verden tillater Israels råe maktbruk.

Jeg har aldri vært pro det ene, eller pro det andre. Men nå har jeg blitt det. Jeg har snakket med palestinske ungdommer og jeg har snakket med israelske ungdommer. Jeg har besøkt Hebron, spøkelsesbyen. Jeg har snakket med 13-åringene som har vært fengslet opp til flere ganger. Jeg har sett muren dele palestinske byer. Jeg har sett ondskapen i øyet og jeg har sett hvordan staten Israel bruker det gamle testament til å politisk, administrativt og militært kolonisere det som en gang var et hellig sted. Nå er det landet Helvete på jord for flere millioner.

Jeg kan si det, fordi jeg har sett det, og fordi jeg er pro-Palestina.

Advertisements
Ondskapens ansikt

7 thoughts on “Ondskapens ansikt

  1. Fellen har jeg ikke nådd, men sannheten har jeg sett. Det er uforståelige at et politisk system kan skille mennesker på den måten. Sikkerhetesmuren zionistene og staten Israel snakker om skiller ikke palestinere fra israelere, vær ærlig og si det. Den nye Berlinmuren deler palestinske byer i to. Den skiller familier fra hverandre. Sannheten er at Israel, med støtte av deg og din organisasjon, okkuperer og frastjeler palestinerne deres land. Hvis så ikke, hvorfor kan dere ikke vedta en grunnlov som dekker alle innbyggere. Istedenfor velger dere løsningen med særlover for israelere. Kall meg gjerne ung og dum, kall meg gjerne ny i Palestina gamet. Men kom ikke her og si at det Israel gjør er å forsvare seg selv. Vært tøff, vær ærlig. Sannheten er at det drives ren apartheid. Skilling gjennom militæraksjoner, okkupering av palestinernes hus – hvor de faktisk bor! – og ved å fjerne rettigheter som muligheten til eget vann! Bare i Jordandalen har Israel kontroll over 98% av vannressursene. Dalen er kjent for sitt landbruk. Det er dødt. Hvorfor? Fordi palestinere kun får vann en gang i uka, ellers samler de i vanntankene sine. Tankene som blir hentet og tatt av israelsk militære. Hvordan kan man forsvare det? Nei, de sier det er av sikkerhetsårsaker. Sikkerhetsårsaker å la folk tørste, korn visne og planter dø? Dette er et av flere tusen forskjellige eksempler. Morten. Jeg respekterer at vi er uenige. Men jeg respekterer ikke at sannheten skjules til fordel for noen! Spesielt ikke de som står sterkest i konflikten.

    Like

  2. Ung og dum er du ikke, Kai Steffen, og jeg legger merke til at du har et ekte sosialt engasjement. Poenget mitt er at fremstillingen din ikke er nyansert. Mye av det du beskriver er helt sikkert korrekt, men samtidig må du ikke glemme at du har vært i en del av verden hvor propaganda er svært utbredt. Kunne skrevet noe om det, men det ville krevd mer plass enn jeg har til rådighet her. Et stort flertall av israelerne er villige til å strekke seg svært langt for å få til en løsning som også ivaretar palestinernes behov, men siden tilbaketrekninger så godt som alltid resulterer i økt terror er det få som ivrer etter flere tilbaketrekninger nå. Jeg vil utfordre deg til å prøve å forstå hvorfor israelere langt ute på venstresiden har resignert og mistet troen på at det er mulig å få til en fredsavtale i overskuelig fremtid. En artikkel jeg mener du bør lese, er denne: http://fathomjournal.org/the-ideological-roots-of-media-bias-against-israel/ Dette er en tale av en journalist jeg la merke til på slutten av 90-tallet. Jeg merket meg at han skrev artikler hvor han kritiserte bosettere og israelsk politikk på Vestbredden, samtidig hadde jeg ikke inntrykk av at han var offer for den massive propagandaen fra dette området. Derfor lærte jeg meg å sette pris på ham. Har mye mer jeg kunne tenke meg å sende deg, men dette får holde i denne omgang.

    Liked by 1 person

  3. karkarst says:

    Jeg var I Jerusalem og på Vestbredden for tre år siden. Det var ekkelt å se Hebron delt I to. Det var ekkelt å se palestinerne bo under slike forhold. Det er en okkupasjon! Det er ingen tvil. Viss noe skulle ha det er det utrolig!
    Karsten.

    Like

  4. Mia Storvik says:

    Jeg fikk vondt i magen av å lese ditt innlegg. Kan ikke la være å svare deg. Jeg har også vært i Hebron. Jeg var like opprørt som deg etter å ha vært der, jeg på grunn av urettferdigheten mot jødene. Fortalte de deg at jødene har 3 prosent av byen? Fortalte de deg at jødene ikke har adgang til Jakobs grav, far til Israels 12 stammer. Graven Abraham kjøpte til seg og sine etterkommere. Fortalte de deg om alle jødene som har blitt jaget fra hus og hjem? Om alle familiene som ble drept? Besøkte du museet eller synagogen og fikk høre jødenes historie i denne byen? Gjør det neste gang. Jeg beundrer de få jødene som bor der med fare for sitt eget liv. I fjor ble tre gutter kidnappet og drept. Jeg tror på det som står i Bibelen, og det gjør de også. Der står det at jødene skal bli spredt over hele verden for så å komme tilbake for på plante og bo i Judea, der Hebron ligger. Jødene er bevis på at Gud finnes og at det som står i Bibelen er sant. Der står det også at de som velsigner Israel vil bli velsignet. De som forbanner Israel skal bli forbannet. Gud velsigne deg, Kai Steffen! Jeg synes det er en skam at utenforstående stater skal sitte med blyant og linjal og fordele land og gi bort en by der jødene har bodd i tusener av år.

    Liked by 2 people

  5. Arne Apold says:

    Mia Storvik. Dette er vanskeleg fordi det er så sterke kjensler knytt til det. Og enkelt fordi uretten er så openberr. Eg var i Hebron første gong i 1983. Den gongen var vi kanskje fire, fem norske ungdommar som kom i snakk med nokre palestinske ungdommar på gata. Dei ville praktisere engelsken sin, dei enda opp med å invitere oss heim til seg. Seinare les vi om jødiske terroristar som hadde gått til angrep på ein palestinsk høgskule i Hebron. Kor mange drap dei? Dei var utkledd med palestinasjerf på hovudet. Treng vi minne om Baruch Goldstein i 1994? Kven var portforbodet som følgde retta mot? Skal vi snakke om etableringa av den første jødiske busetjinga i byen i moderne tid, i etterkant av påsken i 1968? I strid med viljen til israelske styresmakter? Om at Hebron før den første intifadaen var den byen som utan samanlikning var utsett for mest vald frå dei jødiske busetjarane og okkupanten si side? Om byen Hebron som om eg sist såg den i 2009 – med ein marknad som er godt som lagt dødt, om ein bykjerne der berre dei som ikkje ser seg råd (i økonomisk og andre tydingar) til å flytte enno bur? Om apartheid? Kva fortel filmsnuttar som denne https://www.facebook.com/btselem?fref=nf Skal vi snakke om rettferd?

    Like

  6. Ivar says:

    Du bør lese mer om konflikten. Kritiser gjerne Israel, for all del, men husker du hvordan det var før den forhatte muren ble reist? Stadig vekk kunne vi lese om terrorister som sprengte skolebusser med jødiske barn i. Tvers gjennom rasistiske, antisemittiske og jævlige angrep. Jeg sier ikke at det er god nok grunn til å bygge en mur mor naboene, med alt det innebærer av trøbbel for uskyldige palestinere, men likevel… noe slikt var ikke bakteppe for hverken Berlinmuren eller det rasistiske apartheid-styret i Sør-Afrika. Det er en av mange svinger du kutter her. At du kaller det den moderne verdens største etniske rensing vitner også om både uvitenhet og at du som mange andre hopper ned i en skyttergrav når det kommer til denne konflikten. Har du lest definisjonen på etnisk rensing? Det som pågår i regi av IS/ISIL er nærmere, der har de satt seg fore å drepe alle som ikke tror på den “riktige” måten. Israel har f.eks. trosfrihet og både kristne, jøder, muslimer og ateister i parlamentet. Det virker også som du overser hvordan f.eks. Hamas selv behandler opposisjonelle. Hvis muren ble revet over natten – hva tror du ville skjedd?

    Det er også litt trist at du gjør dette til en sak om “jøder”, “jødene” osv. De landene i verden som ville henrettet meg sporenstreks for å være homofil har alle det til felles at de er overveiende muslimske og pisker og henretter med en islamsk begrunnelse. Det er mer bestialsk enn noe retts- og straffesystem i Israel. Men jeg kan ikke av den grunn skrive at “muslimene” vil meg til livs.

    Liked by 1 person

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s