The Holy Land?

av Jorunn Aanensen Kalvik

Jeg hørte i dag om posttraumatisk stressyndrom som vi vet mange palestinere sliter med. De utsettes for utilbørlig press fra israelske kolonister og den israelske hæren hver eneste dag – selv om ikke vi, som ikke lever her, hører om det. Vi er vitner til en utrenskning som er ekstrem, og likevel er det lite som skjer for å bedre situasjonen.

Israelske styrker trenger seg inn i palestinske landsbyer på daglig basis for tilsynelatende å lete etter noen som kan ha gjort noe. Har israelske kolonister klagd på at palestinsk ungdom kaster stein, bruker israelske styrker mannskapet sitt til å oppsøke omkringliggende landsbyer og hjemmene til palestinerne – fortrinnsvis nattestid – vekke dem opp, sjekke listene sine, fotografere de som bor der. I noen tilfeller tar de med seg husets unge mann. Familien får ikke vite hvor de tar han med seg. Han kan være borte noen timer, noen dager, noen måneder…

Jeg hørte i dag påstanden om at den notoriske raidinga av palestinske landsbyer har en djevelsk hensikt: å skremme befolkningen til stilltiende å finne seg i å bli undertrykt, og til å finne seg i å leve i dette helvetet som noen kaller ”the Holy Land”. Med 400 000 israelere bosatt på Vestbredden, blant 2,7 millioner palestinere, skal det kreative løsninger til for den israelske hæren – som til enhver tid skal sørge for at kolonistene sover godt om natta. Bare 20 % av styrkene er plassert på Vestbredden, og det er til dels store områder disse skal ha kontroll på. Det vi fikk presentert i dag er virkeligheten som det palestinske folket lever i. Hæren bruker bevisst samme metoder som nazistene i mellomkrigstida – ved å få befolkningen til å miste tillit til hverandre, til å ikke stole på hverandre. Til å tro at noen angir hverandre.

Jeg hørte i dag om en landsby hvor israelske styrker ville vite hvor landsbyens minst politiske person bodde. De oppsøkte han, banka på døra, tok han i hånda, ba han på en høflig måte om å bli med dem. De kjørte av gårde – noen timer. Så kjørte de han tilbake igjen. Heile denne tida snakka de ikke til han, han ante ikke hva som lå bak dette. Da de så kjørte han hjem igjen, stoppa de utenfor huset hans, tok han i hånda på en høflig måte – takka for den uvurderlig hjelpa han hadde ytt…

Naboene så hva som skjedde. Han hadde ikke selv noen svar på hva dette var. Men hva tenkte naboene? Hva var det israelerne takka han for, hva var det som hadde skjedd? Kunne det tenkes at han hadde sagt noe om dem? Frykt. Det er det som kjennetegner the Holy land. Jeg har sett det på nært hold. Jeg kan kjenne på frykten til det palestinske folket. Jeg hørte i dag… jeg er her, jeg puster her, jeg tenker her og gråter her… Men JEG skal ikke dø her. image

Advertisements
The Holy Land?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s