Forventninger – på et fly til Tel Aviv

av Jorunn Aanensen Kalvik

Et variert utvalg i reisefølget – og allerede ettimageer kort tid føles det som om det er gamle venner man reiser med. Noen kjenner hverandre fra før, andre kjenner ingen. Det er likevel ingen tvil om at spenningen er stor og forventningene høye. Hva slags studietur kommer det til å bli? Sånn sett tenker jeg det er bra at vi har kjent litt på humoren til hverandre. På en tur med et forventa alvor, kan vi alle ha godt av å kjenne litt til hverandres koder. På alle turer utvikler det seg koder – måter å si ting på, det lille ekstra som gjør at de som ikke har vært på turen aldri kan ta heilt del i det som skjedde. Men likevel er dette en tur som vi alle vil komme til å snakke om når vi kommer tilbake, og hvor vi vil ønske at de vi snakker med hadde vært med og dermed vil kunne forstå. Det er en sånn tur hvor det vil være mye å dele med venner, kjente – det offentlige Norge også.

Jeg har forventninger i forhold til turen som det er vanskelig å formidle, kjenner jeg. Det er et reisemål som jeg har hatt med meg i mange år – og som endelig skal realiseres. Jeg tror forventningene derfor kan passe for heile reisefølget – et reisefølge hvor alderen er fra 18 til over 60… Jeg vet at mine forventninger nå er annerledes enn de var da jeg var 18. Likevel er noe det samme. Man kan lese og høre om et land og et folk, og man kan sympatisere med alle parter.

Jeg har med meg i bagasjen et voldsomt engasjement fra den første intifadaen – hvor jeg ikledde meg mine palestinaskjerf – og jeg har med meg et engasjement i forhold til skjebnen til de mange ofrene for nazistenes herjinger, fordi jeg har undervist mye om både den ene og andre sida her, og jeg har sett de mange konsentrasjonsleirene i Polen og Tyskland, besøkt dem sammen med elever i ungdomsskolen. Det gjør noe med ens innerste følelsesliv. Så vet jeg at overlevende fra Holocaust ikke vil tas til inntekt for det synet noen har om at man kan unnskylde behandlingen av palestinerne fordi man skal tenke på jødenes vanskelige historie. Hva skjedde med kjærlighetsbudskapet, elsk din neste? Og hva legger vi i vår del av verden i begrepet inkludering? Eller her i Palestina/Israel? Er det bare ord, eller skal vi snart slutte å tenke på et ”oss” og et ”dem”. Er vi ikke alle mennesker? Når vi bruker ord som oss og dem, har vi ikke dermed stigmatisert og ekskludert?

Forventninger…jeg forventer aller mest at turen vil endre meg. Og jeg håper jeg vil kunne ta med meg denne endringen og formidle den hjemme. Men vil de hjemme høre? Kan jeg klare å formidle så det gir mening?

Første utfordring er kanskje passkontrollen på flyplassen…?

Advertisements
Forventninger – på et fly til Tel Aviv

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s